Monopol på åpenbaring
Gå til side 1, 2, 3, 4, 5, 6  Neste
 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden // Dialog
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: on. april 05, 2006 18:20    Emne: Monopol på åpenbaring Svar med sitat
Kristendommens kanskje største utfordring er for meg forestillingen om å ha monopol på åpenbaring - og monopol på gyldig frelsesvei.

Verdens religiøse tradisjoner lever stadig tettere på hverandre. De andre er ikke bare misjonsobjekter, de er naboer, kolleger, ektefeller og kompiser.

Tror jeg at alle hinduer går fortapt?

Og hva om de en gang skulle ha møtt en kristen misjonær - hva er sjansen for at de konverterer? Går de fortapt, dersom de velger å holde fast ved det de har? Vi velger jo tross alt det, stort sett, uansett hvor mange Jehovas vitner eller scientologer vi møter på gata.

For tiden holder jeg på med teologen Paul F. Knitters bok "No other name?", som er et forsøk på å peke på et holdbart, kristent ståsted i den globale religionslandsbyen. Utfordringen er å tro på Jesus, samtidig som man anerkjenner de andres tro som gyldig.

Er det mulig?

Har vi noe å lære av andre religioner, eller er religionsdialog alltid et apparat for misjonen?
Finnes det en felles kjerne av åpenbaring som har gitt startimpuls for alle religioner?

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Peder Martin Idsøe Liland
Gjest





InnleggSkrevet: on. april 05, 2006 21:34    Emne: Monopol ? Svar med sitat
Det første som slo meg i denne invitten, er monopol-begrepet, som er typisk norsk (ironi), eller et klart maktbegrep.
Det mest karakteristiske ved Jesus Kristus er den mulighet vi har, til å kjenne om det han står for, holder mål.
Jesus aksepterer reell konkurranse.
Han møter oss på et vis som skaper en levende og pulserende tro - som ikke lar seg vippe av pinnen av livets virkelige trykk og slitasjer - det er her i vår bunn ærlige menneskelige virkelighet han møter oss, og lar oss merke, at vi er kjent.
Og her lærer vi - etterhvert - å kjenne Gud.
Det er vitnesbyrdet.

Dermed er vi inne på det andre begrepet - åpenbaring.
Når universet er som det er - hvordan kan vi tilskrive det en god og allmektig skaper, om vi ikke har noe mer å holde oss til ?

Her er vi inne på et område for dialog mellom menensker av ulike religioner. Da kan vi ikke slå i bordet noen som helst av oss og kreve respekt for oss selv, uten å bli nærmest latterlige. For det som ligger i begrepet hellig, virker ydmykhet og respekt for den andre. I dette stykket er ikke kristne alene. Noen har vel også opplevd kristendom koblet med en narraktig selvgodhet og disrespekt for alle andre, men dette har en helt annen kilde enn den som kalles livets vann. Jesus utfordrer sine til å lære av ham - for han er ydmyk av hjertet.

Så her er bordet dekket for dialog, og konklusjonen er ikke bestemt på forhånd. Vi må vel innrømme Gud å ha monopol på det å åpenbare seg i dette universet - som han har skapt(BARA)av intet, men vi er gitt et åpent landskap i livet, der vi kan søke og finne. Og tilbake til vitnesbyrdet, så gjelder det ikke minst erfaringen av å bli funnet. Frelse og fortapelse er nevnt her - uten å bli definert i særlig grad. Men frelsen gjelder ikke bare redning av mennesker, men mest av alt gjelder frelsen å ære Gud - og la hans storhet og godhet i Jesus Kristus bli konkret og synlig i vårt eget liv.
mvh
pm
Til toppen!
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: to. april 06, 2006 07:48    Emne: Svar med sitat
Du viser åpne og gode holdninger her, Peder Martin. Utfordringen for dem/oss som kaller seg/oss kristne, ligger nettopp i å finne ut hvordan vi - samtidig og uten å forskreve oss - kan hengi oss absolutt til Kristus, samtidig som vi anerkjenner og er i en likeverdig dialog med "de andre".

Det slår meg at når Jesus peker på seg selv som den eneste veien til frelse (fortsatt uten at jeg definerer begrepet nærmere, det tror jeg bør holdes i en annen tråd), handler det først og fremst om oss og ikke om Ham.

Hvis jeg skal sette dette opp mot egen erfaring, kan det fort bety noe sånt som dette: Ja, Jesus er den eneste veien som er tilgjengelig for meg, hvis jeg vil leve sant og troverdig. Dette er den veien jeg har i meg som menneske i en kristen virkelighet, en kristen kultur etc.

Å leke konvertitt, blir fort noe påtatt og uekte - for meg. Å være kristen eller hva som helst annet, er mer enn en bekjennelse. Det er en hel eksistens.

Jeg synes det er tankevekkende med Notto Thelle, for eksempel, som sitter i årevis på gølvet og mediterer sammen med zenbuddhistene i Kyoto. Han er oppvokst i Asia som misjonærsønn.

Og likevel - tross et liv i grenselandet - kommer han ut i den andre enden som kristen. Fordi det er kristen han ER.

Samtidig viser han dialogens nytte og styrke ved at den ikke brukes synkretistisk; hver tradisjon og lære får leve med sin egenart - poenget er ikke å røre alt sammen.

Men poenget, i hvert fall ett av poengene, er å kunne la seg berike av det beste hos HVERANDRE.

Paul F. Knitter bruker begrepet "unitive pluralism" om hvordan man kan forholde seg til mangfoldet på en sunn måte.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
pemil



Registrert: 06.04.2006
Innlegg: 51
Bosted: Lillesand

InnleggSkrevet: fr. april 07, 2006 09:14    Emne: Dialog om den eneste Svar med sitat
Du berømmer åpenhet og ryddighet.

En ryddighet bør vi vel få med her også , og det er hva Jesus faktisk sier.
Det passer dårlig å tillegge ham dette tislyneltanede sikre - som er kanskje det klareste uttrykk for usikkerhet når det frontes som påstand rettet mot andre, og ikke en bekjennelse rettet mot Gud: "eneste".

Jesus ord innbyr til erfaring, ikke til blind fanatisme. Han sier, Jeg er veien, sannheten og livet. Det er ikke et debattinnlegg. Det er en åpen anledning til ... utallige erfaringer av hva dette betyr for oss, hva det innebærer for oss å la dette bli virkelighet også for vår egen del.

Egentlig har du reist spørsmålet om hvordan vi forstår den kristne veien som den eneste, i hvilken forstand er den eksklusiv ? Og i hvilken forstand er den inklusiv ? Hva vi oppfatter som genuint og sant, er jo det - uansett hvor vi finner det. Troen på Jesus Kristus gir bevissthet om en storhet og allmenngyldighet som uttrykes i Joh 1:9 - det sanne lys som opplyser hvert menneske. Det er da disse ordene om veien, sannheten og livet får sin rette mening - hvor vi ser at Gud faktisk gjør seg tilgjengelig, ja - ikke noe menneske er overlatt til seg selv - for Gud møter oss med en kjærlighet og nåde - som kaller oss til åpenhet og gjensvar.

Da først er det for alvor aktuelt å uttrykke troens intense - "det eneste, helligste, reneste ..."

Jeg var visst gjest sist, det er ikke alltid like lett å bli inkludert i denne eksklusive "klybben".
mvh
pm
_________________
Den kristne kirke er et personlig trosfellesskap med et budskap av universell betydning. Den er selvstendig i forhold til politiske myndigheter.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: fr. april 07, 2006 10:41    Emne: Svar med sitat
Sitat:
Jeg var visst gjest sist, det er ikke alltid like lett å bli inkludert i denne eksklusive "klybben".


Men nå, Peder Martin, er du inkludert fullt og helt. Er det ikke fantastisk?

Sitat:
Det er da disse ordene om veien, sannheten og livet får sin rette mening - hvor vi ser at Gud faktisk gjør seg tilgjengelig, ja - ikke noe menneske er overlatt til seg selv - for Gud møter oss med en kjærlighet og nåde - som kaller oss til åpenhet og gjensvar.


Spørsmål: Er det dette vi kan kommunisere til våre muslimske naboer, eller våre humanetiske kolleger? Tenker du at Gud møter dem også - DER DE ER NÅ - eller må de konvertere/omvende seg for å få del i lyset?

Innledningsvis setter du fingeren på noe av det samme som jeg er opptatt av å komme forbi, nemlig det som oppfattes som den kristne arrogansen. Og jeg tror, som deg, at man dypest sett ikke har dekning hos Jesus for å hevde at nåløyet er en kirkedør, for å si det sånn. Evangeliet MÅ være større, hvis det skal være noe verdt.

Og det er det vel...

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  
Til toppen!
Nåløyet
Gjest





InnleggSkrevet: fr. april 07, 2006 13:18    Emne: Svar med sitat
Nåløyet er nåden.

Nåde er da forstått i klar sammenheng med den åpenhet Jesus Kristus viser oss - og utfordrer oss til å teste.

Muslimene har jo hentet en god del ... og det ville vel være absurd om nåløyet er stengt for noen og åpent for andre, all den stund det i kristent perspektiv er basert på Guds handling i Jesus Kristus for oss alle - for mennesker.

Er nåløyet nåden, innebærer det at vi må akseptere at han aksepterer oss der vi er som vi er - uten at det vi måtte ha prestert eller ikke prestert endrer selve saken.

Nåløyet gjør ikke Gud uklar eller utilgjengelig, men gjør ham vel klarere og mer tilgjengelig enn noe annet i dette universet - for det er nettopp slik Jesus Kristus presenterer ham for oss.

Kirkedøren blir blankt misforstått om den virker avvisende: den skal åpne veggen og la oss kjenne at Jesus selv er døren, og at der er et reellt innenfor eller utenfor. Erfaringen av begge deler hører med i den dypt personlige erfaring - av å komme til Gud.
Det er dette den kristne kirke er satt til å TJENE og formidle, til tross for vår menneskelige svakhet, som til og med kan assosiere troen på Kristus med grotesk arroganse.

Det går an å bli inkludert - og til en viss grad står det til oss å bli det, og å hjelpe andre til å bli det - men uten arroganse.
mvh
pm
Til toppen!
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: sø. april 09, 2006 10:20    Emne: Svar med sitat
Jeg synes denne tråden gikk i retning kristen tro og lære. Derfor flyttet jeg de siste innleggene dit.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
air



Registrert: 08.04.2006
Innlegg: 43

InnleggSkrevet: ti. april 11, 2006 21:23    Emne: Svar med sitat
Hva da med misjonsbefalingen (beregnet på ikke kristne)

og Joh 14,6 Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

Hvis man sier at andre veier også er ok, da må man vel se bort fra det overnevnte?
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: on. april 12, 2006 09:44    Emne: Svar med sitat
Hei, air

Jo takk, jeg er klar over at disse skriftstedene eksisterer. Knapt noe er mer sitert i den kristne tradisjonen. Og tradisjonen forsyner disse ordene med betydning. Derfor reflekterer vi knapt over dem; vi tror vi vet hva Jesus mente. Det er etablert en konsensus, som gjør at vi tror vi vet hva både vi og andre mener når vi spør: Er du frelst?

Men:

Hva betyr "komme til Far"? (Joh. 14,6)
Hva betyr det at Jesus er "veien"?
Hva er egentlig "tro"?
Hva er "frelse"?

Poenget mitt her er ikke nødvendigvis at du skal ramse opp for meg hva tradisjonen sier om disse begrepene, eller hva du tenker selv. (Du må gjerne, hvis du har lyst.)

Poenget er heller å si at disse utsagnene handler om forhold som ligger utenfor det vi mennesker kan erfare naturlig.

"Komme til Far?" Ser vi på resten av dialogen med Filip, kan det virke som om det handler om opplysning og erkjennelse - blant annet. Jesus snakker om at de - som kjenner og erfarer Jesus - også kjenner Far, fordi det er en enhet mellom Jesus og Far.

Og siden dette handler om dialog: Hvor nært slektskap er det mellom Jesu poeng i Joh. 14 - å komme til Far, i betydningen finne veien til enhet med det guddommelige - og f.eks. buddhismens ide om opplysning/nirvana?

Og i så fall: Har dette noe med frelse å gjøre?

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
air



Registrert: 08.04.2006
Innlegg: 43

InnleggSkrevet: on. april 12, 2006 10:13    Emne: Svar med sitat
Jeg stilte bare spørsmålet om misjonens betydning, for jeg er i tvil selv. Men jeg går ut fra at ikke Gud har åpenbart seg gjennom alle de (av)guder som finnes. Da kunne jo i og for seg feks Baal,Zevs og Odin være gode nok og som det ikke trengtes omvendelse fra?

Men jeg går ut fra at kristne i dag verdsetter at den norrøne gudelære måtte vike for kristendommen. Hva tilsier at ikke dette også er tilfelle for buddhisme, hinduisme, islam osv? Hvordan avgjør man hvilke retninger som kan være "gode nok" som mottakere for Guds åpenbaring og hvilke som ikke er det?
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
siusprpaoerlt



Registrert: 09.04.2006
Innlegg: 29
Bosted: Raufoss

InnleggSkrevet: on. april 12, 2006 10:46    Emne: Svar med sitat
Jeg synes "air" stiller gode spørsmål.
Når det f.eks.i den norske koran blir brukt "Gud" om Allah blir det helt feil. Allah er et egennavn og bør ikke erstattes med noe annet navn. Når vi som kristne tenker på Gud er det Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jesu Krisi Far vi mener. En PERSON . Skaperen. JHVH , som møtte Moses i den brennede busken..
Allah er en av kabas mange ”helligdommer”, som Muhammed ”utvalgte” seg til sin gud.
Alle såkalte guder, som også Paulus talte om , er ikke guder. Enten de heter Tor,Odin,Allah, Mars, Apollyon , Buddha eller noe annet: Å anerkjenne dem som likestilt med bibelens GUD, blir religionsblanding og frafall, noe Bibelen advarer sterkt mot. Slike spekulasjoner fører aldri til avklaring, bare avsporing fra troen som frelser: Troen på Jesu Frelsesverk.

Odd Elvesveen
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
pemil



Registrert: 06.04.2006
Innlegg: 51
Bosted: Lillesand

InnleggSkrevet: on. april 12, 2006 14:03    Emne: Innenfor døren ? Svar med sitat
Det spørs om Ivar er villig til å trekke folk innenfor døren.
Sist ble vi tatt pent i nakken og plassert der vi rettelig hører hjemme.
Men er vi ute etter svar, har det liten hensikt å operere som om de ikke finnes.

Utgangspunktet er uansett menneskets problem - uansett hvordan en vil definere det. Buddhismens klart negative svar, der målet er en utslokking av livstrangen og dermed livstrengselen i Nirvana, er mer å regne som på linje med en slags tilstand av det store intet, og alt annet enn en slags "jordisk-himmelsk" sak på linje med muslimske evighetslengsler om det de regner som det perfekte.

Er problemet å definert etter bibelske mål, er det avgjørende å "kjenne Gud" i dypeste forstand av ordet - der problemet for oss er nettopp vårt tap av gudsforholdet og forvirringen etter Babel. Her gjelder frelsen et paktsforhold med Gud i denne verden med et noe uklart mål - for hvordan kan vi ha klare begreper om det evige - men likevel gjelder det et kjennskap som blir langt mer direkte enn det som er mulig i denne verden. Her gjelder det vel og merke ikke gnostisismens dualistiske verdenssyn med vekt på kunnskap eller innsikt, men det hebraiske helhetssyn på tilværelsen, som gjennomsyrer både den hebraiske bibel og evangeliene og det øvrige NT.

Når Ivar reiser spørsmålet om omvendelse, får det nærmest karakter av å være en slags ikke-genuin adoptering av noe som eksempelvis for muslimer er fremmed og virker som "smør på flesk".
Kristne med muslimsk bakgrunn må selv kunne si hvordan omvendelsen arter seg for dem, om en kan spore andre trekk ved denne type omvendelse (de skal for all del ikke vestliggjøres eller amerikaniseres, men være troende ut fra sine naturlige premisser) enn den som skjer med mennesker, som har levd opp i en kristen kulturkrets, og møter kallet til personlig omvendelse, og skal leve den ut i svært så sekulære situasjoner.
Uansett tror jeg dette vil gjelde et møte med den virkelighet, som blir beskrevet i Bibelen, der eksempelivs fars-begrepet avslører eller bærer med seg en radikalt ny bevissthet om Guds personlige nærvær og kall. Et godt eksempel er Blaise Pascals beskrivelse av hvordan Bibelens åpenbaring slo inn i hans bevissthet og ble helt reell... Vel, kanskje er det å trekke tråden for langt. Men jeg slutter her.
mvh
pm
_________________
Den kristne kirke er et personlig trosfellesskap med et budskap av universell betydning. Den er selvstendig i forhold til politiske myndigheter.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: on. april 12, 2006 22:55    Emne: Svar med sitat
Til Odd:

Aller først, en liten detalj: Buddha er ikke en gud, men en religionsstifter. Han var altså et menneske, og hvis han skal sammelignes med noe, må det i så måte være Jesus eller Muhammed, ikke med Gud eller Allah. (Som forøvrig er samme Gud. Muslimer henvender seg eksplisitt til Abrahams Gud akkurat som oss.)

Jeg har en viss forventning om at man har kunnskap om dette når man ser seg i stand til å avfeie absolutt all annen religiøsitet på planeten som fullstendig ubrukelig, forfalsket og unyttig. For det er vel en konklusjon som det er empirisk dekning for, eller..?

Og i så fall: Har du, Odd, ERFART at "religionsblanding" fører til frafall? Finnes det eksempler på det, som kan gjengis med troverdighet?

Selv tenker jeg at den rigide insisteringen på å besitte sannheten alene, som gjerne framholdes av evangeliske kristne, er en minst like stor inspirasjonskilde til frafall. I hvert fall for meg.

Jeg opplever det litt rart at du - som ellers så gjerne ønsker å samtale om de viktige tingene - ikke forsøker å møte meg i undringen, men i stedet velger å smekke meg over lanken. Som om jeg er en uskikkelig gutt som har tenkt uskikkelige tanker. Det er i så måte symptomatisk at du velger å bruke ordet "spekulasjon" om noe jeg oppfatter som "refleksjon".

Du sier at Bibelen advarer sterkt mot slike "spekulasjoner". Jeg spør: Hvordan da? Når det gjelder Islam, var den religionen ikke engang påtenkt da Bibelen ble skrevet. Når det gjelder det andre som er nevnt i denne sammenhengen - buddhisme og hinduisme - er begge deler ukjente størrelser i det bibelske materialet, så langt jeg kan se. Bibelen forholder seg altså ikke konkret til noe av det vi snakker om her, så hvor er den sterke advarselen?

"Air" spør om en hvilken som helst retning kan inneholde åpenbaring. Godt spørsmål, og jeg har sett en rekke ulike svar - også fra kristne teologer. Alt fra et klart og absolutt "ingenting" til erkjennelsen av at alle mennesker og alle religioner har tilgang på åpenbaring, et erfarbart gudsnærvær som utgjør kjernen i all religion.

Foreløpig vil nok jeg tenke at åpenbaring ikke reguleres med på- og av-knappen, men derimot kan variere - også innenfor ulike tradisjoner.

For å ta vår egen Jahve, som eksempel: Hva tenker vi om nivået på åpenbaring i de aller mest blodige voldsorgiene som han påstås å velsigne i GT?

Det vises til Odin og Zevs, jeg vil anta for å gjøre det enkelt å avvise åpenbaringens sannsynlighet. Vel, som nasjonalistisk stridsgud står ikke Jahve tilbake for noen av dem.

Peder Martin:

Jeg vil ikke så enkelt avvise buddhismen som tomhet og utslokking av livsvilje. Kontrasten du setter opp til det kristne - og muslimske - fundamentet, forutsetter en vestlig forestilling om evighet, Gud og himmel.

Men hva hvis evigheten er FRAVÆR av tid? Hva hvis tomheten - i betydningen fravær av dennesidige forestillinger og interesser - er stedet hvor Gud virkelig er å finne, fordi vi trenger et rom som er renset for begrensende begreper?

Det blir galt, tenker jeg, å framstille buddhismen (og det finnes jo mange grener) nærmest som noe suicidalt eller selvdestruktivt. Tomheten er - paradoksalt nok - ikke uten innhold og mening.

Men for all del, dere: Jeg er slett ikke buddhist, og har heller ikke tenkt å bli det. Derimot synes jeg det er svært nyttig og berikende å reflektere over ulike tradisjoner. Det er IKKE spekulasjon. Og det leder IKKE til frafall.

I hvert fall ikke for meg.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
siusprpaoerlt



Registrert: 09.04.2006
Innlegg: 29
Bosted: Raufoss

InnleggSkrevet: to. april 13, 2006 07:35    Emne: Svar med sitat
Sitat:
Aller først, en liten detalj: Buddha er ikke en gud, men en religionsstifter. Han var altså et menneske,


Dette er jeg for så vidt klar over, men han dyrkes vel som en ”guddom” , med statuer som det ofres til etc.?

Sitat:
Har du, Odd, ERFART at "religionsblanding" fører til frafall? Finnes det eksempler på det, som kan gjengis med troverdighet?



Det er jo det GT handler om for en stor del, hvordan Israelfolket tilba fremmede guder (Ofret på haugene) samtidig som de Dyrket Jahve. Profetene påpeker det gang på gang.

Sitat:
velger å smekke meg over lanken. Som om jeg er en uskikkelig gutt som har tenkt uskikkelige tanker

Det er hvertfall ikke tilsiktet.

Jeg kan sikkert virke rigid, fordi jeg tror bare Bibelen gir svarene.
Et eksempel: Om jeg skal besøke en person som ligger på dødsleiet, skulle jeg da
begynne å reflektere over hvilken trøster jeg skal presentere ? Det MÅ jo bli
bibelens Jesus , ingen andre. Kan jeg ikke dø på det det jeg tror, da vil jeg ikke leve på det heller.

God påske

Odd
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: to. april 13, 2006 09:13    Emne: Svar med sitat
God skjærtorsdags formiddag, Odd

Først: Jeg kjenner meg ikke igjen i beretningene fra GT om israelfolket som er ulydig mot Jahve henvender seg til andre guder. Jeg tilber ikke andre guder. Dette handler om dem, og ikke om meg.

For å følge opp "detaljen": Jo, man lager bilder av Buddha som tjener som "ikoner" for tilbedelsen. Dette er vanlig i mange grener av buddhismen, men ikke i f.eks. zen. Og jeg synes fortsatt det er interessant å se på paralleller: Bønn foran bilder av religionsstifteren er vel ikke helt ukjent i kristendommen heller? De ortodokse har jo satt det i system med sine ikoner. Katolikkene har helgenbilder.

Vi vet jo derfor, at man skal være forsiktig med å forveksle et symbol, et ikon eller et bilde, en altertavle, med selve guddommen. Bildet blir en håndgripelig representasjon, et slags medium. Sånn er det faktisk i kristendommen også.

Problemet oppstår når man ikke ser dette, men tillegger SELVE BILDET guddommelighet. Den fella har svært mange gått i, i alle religioner. (Jeg vil jo hevde at kristenfundamentalismen står i fare for å representere noe tilsvarende, ved at man helliggjør boka i seg selv.)

Det er mange slående paralleller mellom Jesus og Buddha, samtidig som det er mange klare og tydelige forskjeller. Jeg vil på det varmeste anbefale TF-professor Notto Thelles siste bok, "Kjære Sidharta", hvor han øser av sine kunnskaper og ikke minst livsbaserte erfaring fra møter mellom øst og vest. Her er det mye å lære om dette. Godt og spennende skrevet er den også.

Min opplevelse - etter å ha lest Thelle og en del annet om slike emner - er at det faktisk gir større innsikt og dybde til vårt eget å speile det i det andre. Men det krever at vi tar oss bryet med å skaffe oss innsikt og kunnskap.

Dette er en av de mest verdifulle fruktene vi kan høste av dialogen, at vi beriker hverandre. Tenk, for eksempel, om en samtale mellom buddhister og kristne (siden det er dette vi snakker om her) fører til at DE finner Kristus? Det er ikke tilfeldig, tror jeg, at misjon blant buddhister - for eksempel i regi av Areopagos - går i dialogisk retning.

Til det siste du skriver:

Sitat:
Et eksempel: Om jeg skal besøke en person som ligger på dødsleiet, skulle jeg da
begynne å reflektere over hvilken trøster jeg skal presentere ? Det MÅ jo bli
bibelens Jesus , ingen andre. Kan jeg ikke dø på det det jeg tror, da vil jeg ikke leve på det heller.


Du skjærer det til beinet her, og dette har jeg dyp respekt for. Målestokken for vår søken ligger jo der, den bør i det minste det: Bærer dette som jeg har funnet, gjennom livet og inn i døden? Utfordringen er om vi våger å gi spørsmålet et ærlig svar.

Det som fyller meg med størst uro, er å se på ANDRES liv og ANDRES død. Jeg ser fredfulle og ateister som lever og dør i trygghet og kjærlighet. Og jeg ser millioner av forlatte barn som går til grunne uten å få en eneste sjanse i livet. På den styrtrike siden av jordkloden sitter en kirke som sier at man må si ja til Jesus for å bli frelst.

Når jeg vil speile Jesus på en større flate enn den kristne, er det blant annet derfor: Hvor stor er Kristus? Jeg håper han er større enn hva vi i vår tradisjon har gjort ham til.

Jeg håper du skjønner hva jeg prøver å si, Odd. Det er viktigere for meg enn at du skal være enig.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden // Dialog Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT
Gå til side 1, 2, 3, 4, 5, 6  Neste
Side 1 av 6

 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger

alexisBlue v1.2 // Theme Created By: Andrew Charron // Icons in Part By: Travis Carden
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no