Dialogen mellom kristne og muslimar

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden // Dialog
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Isopstilk



Registrert: 09.04.2006
Innlegg: 6
Bosted: Hordaland

InnleggSkrevet: ma. april 10, 2006 13:09    Emne: Dialogen mellom kristne og muslimar Svar med sitat
Her kan ein læra av det som Peter opplever og gjer i Apostelgjerningane. Peter lærer gjennom den Heillage Ande at han skal ikkje ha nokre fordommar mot heidningar(tyde ikkje-jødar),slik at det ikkje skal vera noko hinder for han å forkynna evangeliet til heidningane. Me får høyra om at Peter går inn i eit heidensk hus pg et heidensk mat. Peter tok likevel ikkje og bøygde seg for heidenske avgudar. Peter gjekk ikkje inn i dei heidenske templene. Peter holdt fast på læra.

Eg stiller meg spørsmålet:Kva ser ein i dialogen mellom kristne og muslimar?
Svar: Norske kristne leiarar ser ikkje ut til å vera i mot at muslimane får bygga moskear i Noreg ved hjelp av oljepengar frå arabiske oljesjeikar. Medan muslimar får bygga moskear i Noreg så får ikkje arabiske kristne bygga kyrkjer i sine eigne land.
Kristne i muslimske land får ikkje ha full trusfridom og ytringsfridom i sine heimland,slik muslimar får ha i kristne Noreg.

Var det noko Peter ikkje gjorde,så var det å bøya seg for den heidenske avgudsdyrkinga.
Kristne må ha mot som Peter hadde det i Apg 4:8-12
8 Då sa Peter til dei, fylt av Den Heilage Ande: Rådsherrar i folket og Israels eldste!
9 Når vi i dag vert forhøyrde om ei velgjerning mot eit sjukt menneske, og skal svara for kva han har vorte lækt ved,
10 då skal de alle og heile Israels-folket vita at ved Jesu Kristi, nasarearens namn, han som de krossfeste, han som Gud reiste opp frå dei døde – ved han står denne mannen frisk framfor augo dykkar.
11 Han er den steinen som de bygningsmenn vraka, men som har vorte hjørnestein.
12 Og det er ikkje frelse i nokon annan. For det finst ikkje noko anna namn under himmelen, gjeve mellom menneske, som vi kan verta frelste ved.

Kristenleiarar i dialog med muslimar må ikkje vera motlause og seia dette:"ja, muslimar de skal få lov til å bygga moskear i Noreg". Samstundes så let dei same kristenleiarane å krevja at arabiske kristne skal få bygga sine kyrkjer i arabiske land.

Koptarane er urfolket i Egypt og dette folket er også kalla faraofolket. Koptarane har vore kristne i nesten 2000 år. Men så kom dei muslimske arabarane og okkuperte Egypt i år 640 e.Kr. Framleis okkuperer muslimske arabarar Egypt. Det er dei muslimske arabarane som har statsmakta og myndgigheitene.
Koptarane i dag for berre lov til å ha to ulike jobbar i Egypt i dag. Den eine jobben er innan turistnæringa for at verda skal ha mindre sjanse for å kunna sjå undertrykkinga. Den andre jobben er som skraphandlarar fordi muslimske hygienereglar seier at muslimar ikkje kan behandla søppel.
koptarane har nettopp fått lov til å ri på hest. Tidlegare fekk ikkje koptarane ri på hest,fordi hesten blir sett på som eit for ærefullt dyr til at ikkje-muslimar skal få ha rett til å ri på det.
Egyptiske lover gjer det i dag veldig vanskeleg å bygga kyrkjer,fordi derom ein skal byggja ei kyrkja eller reparera ei kyrkje blir det så mykje papirarbeid og parpirer som må fyllast ut at det praktisk sett er nærmast umogleg å få gjera det legalt. Det budde også ein del jødar i Egypt fleire hundre år før Kristus. Når arabarane okkuperte Egypt år 640 e.Kr. fekk jødane veldig vanskelege levekår.
For eksempel det at jødar ikkje måtte bli sett sørgande av ein muslim når jødane hadde gravferder til monne for sine nettopp avdøde.
Det er aldri lett for jødar å leva med islam når muhammed seier i koranen sure2,159:"Allah og Allahs folk skal forbanna jødane fram til dommedag."
Slik lyder ein bokstavleg omsett frå den arabiske koranen til norsk. Dette er berre ein liten dråpe av alt jødehat frå koranen.
_________________
1M 49:10
10 Kongespir skal ikkje vika frå Juda, ikkje herskarstav frå føtene hans, til dess fredsfyrsten kjem, og folka lyder han.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ma. april 10, 2006 20:10    Emne: Svar med sitat
Hallo, "Isopstilk"

Muslimer får bygge moskeer i Norge fordi vi har tros- og livssynsfrihet i dette landet. Slik skal det være, uansett hvordan situasjonen måtte være i Egypt, Syria eller Indonesia.

Trosfriheten er et prinsipp, som dermed ikke kan legges i potten ved noe forhandlingsbord.

Dessuten synes jeg du anlegger en svært forenklet dem-og-oss-tenkning. Som om kristne og muslimer er to ensartede og samlede blokker. Hvis ikke VI får lov til å bygge kirker får ikke DERE lov til å bygge moskeer. Det blir feil, for skillelinjene kan med like stor rett trekkes mellom dem som forsvarer PRINSIPPET om trosfrihet og dem som ikke gjør det. Og da havner muslimer og kristne sammen på begge sider.

Ellers vil jeg nok en gang anmode om at du gir deg til kjenne, i det minste overfor meg som administrator, men aller helst offentlig.

Mvh.
Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Åge Schanke



Registrert: 10.04.2006
Innlegg: 36
Bosted: Vinterbro

InnleggSkrevet: ti. april 11, 2006 11:17    Emne: Om dialog mellom kristne og muslimer Svar med sitat
Jeg leser ditt innlegg,Isopstilk, som et nei til dialog med muslimer. Begrunnelsen synes å være:
1. at man som Peter skal holde fast på læren og ikke bøye seg for hedenske avguder.
2. at siden ”Kristne i muslimske land ikkje får ha full trusfridom og ytringsfridom i sine heimland, slik muslimar får ha i kristne Noreg.” er ikke dialog så aktuelt
3. at ”det er ikkje frelse i nokon annan. For det finst ikkje noko anna namn under himmelen, gjeve mellom menneske, som vi kan verta frelste ved.”
4. at Koranen inneholder jødehat, henvisning til sure2,159

Først litt om hva jeg legger i ”dialog”. Religionsdialog kan være så mangt. Med religionsdialog mener jeg her samtale om religion som er basert på åpenhet og anerkjennelse av samtalepartnerne som likeverdige. Målet med samtalen er forståelse, ikke enighet. Hensikten med dialog er heller ikke å prøve å overtale noen. Dialog er ikke tilslørt misjonering. I en dialog bør man være lydhør for den andres perspektiver og argumenter.
Derfor kan dialog føre til en endring av egen posisjon.

En forståelse av dialog jeg kan slutte meg til er Inge Eidsvåg :Dialog eller debatt? (Samtiden 4/2002) se http://www.samtiden.no/02_4/art4.html


Punkt 1
Jeg er usikker på hva du mener de tekstene du referer til i Apostelgjerningene (om Peter) impliserer når det gjelder dialog med muslimer.
Tydeligvis kan en forkynne evangeliet til muslimer. Selvfølgelig. På samme måte som muslimer kan forkynne islam for kristne. Det er en rett som ligger i menneskeretten ”religionsfrihet”.

Videre sier du: ”Peter tok likevel ikkje og bøygde seg for heidenske avgudar. Peter gjekk ikkje inn i dei heidenske templene. Peter holdt fast på læra.” Analogien antar jeg skal være at kristne ikke bøyer seg for islam i et religionsmøte og holder fast på den kristne tro. Dette virker som et argument mot samtalen? Er likeverdig dialog uttrykk for et svik mot den egne tro?

En usikker identitet (som kristen, som muslim) legger andre premisser for dialogen enn en trygg religiøs identitet og dialog er så mangt, alt fra samtalene i klasserommet til den formaliserte dialogen mellom religionssamfunn. La oss derfor forutsette at det er dialog mellom mennesker med en (i en viss grad) avklaret religiøs identitet vi snakker og som ønsker samtalen og er motivert for den. En religiøs identitet (overbevisning) er nødvendigvis ikke statisk. Vi kan endre oss og la oss overbevise av argumenter og erfaringer som får oss til å gå i en ny retning. Dette er noe vi ikke kan gardere oss mot i et samfunn hvor mange religioner og livssyn er tilgjengelige.

Men for å utvikle en dyp og reflektert kristne overbevisning må vi samtidig forstå det andre, det ikke-kristne. Unngår en ethvert møte med det andre /de andre vil det få negative konsekvenser for evnen til å leve med sin tro i et multikulturelt og religiøst samfunn. Forståelse er relasjonell. Å forstå sitt eget er ikke mulig uten å forstå det i relasjon til andres. (Innsikt som særlig er utviklet innfor dialektisk tenkning, jfr filosofen Hegel).

Dialogen er ikke mulig å unngå. På skolen møter alle barn på faget KRL som baserer seg på dialog mellom religioner / kulturer like fra småskolenivå. Gjennom mediene møter de fleste av oss stadig på religiøse eller livssynsmessige overbevisninger som er annerledes enn våre egne. Religions- og kulturmøter er blitt et ufrakommelig trekk ved våre liv i en globalisert verden.

Min konklusjon er at dialog er den eneste muligheten vi har til å skape toleranse og forståelse. Nettopp å ta på alvor de andres tro og kultur innebærer en forpliktelse til dialog, men selvfølgelig ligger det ikke i dialogisk praksis å gå på akkorden med sin egen overbevisning eller å utsette den for en belasting den ikke vil tåle.

Så en kommentar angående muslimsk tro. Det kan oppfattes slik at du mener muslimsk tro kan karakteriseres som hedensk? Korrekt viser du til at hedensk (opprinnelig) betød ikke-jødisk. I denne konteksten er selvfølgelig også kristendommen hedensk. Senere ble hedensk en betegnelse for ikke-kristen tro. Med dette som utgangspunkt har man innenfor den kristne tradisjon dels betegnet islam som opplyst hedendom (Thomas Aquinas) og som heretisk kristendom (vanligst i middelalderen). Islam ble sammenlignet med arianisme og andre avvikende grupper. Den mest positive kristne posisjonen i førmoderne kristendom finner vi hos Nicolaus Cusanus, katolsk teolog og kardinal på 1400 tallet. Han argumenterte for at islam var et kristent læreavvik, men ikke verre enn at det kunne korrigeres. Han ønsket å overbevise muslimene om at de egentlig var kristne, samtidig som han ville skape forståelse for islam innenfor kirken. Pave Pius II ( samtidig med Cusanus) skrev brev til sultan Muhamad II (kalifen på den tiden) hvor han foreslår Muhammad II som ny keiser dersom han var villig til å la seg døpe.

Fra et muslimsk perspektiv oppfattes det å karakterisere islam som hedensk som å snu alt på hode. Islam er nettopp kampen mot hedensk religion og vantro. Muhammad forsto seg selv som profet med referanse til jødedommens profeter før han. Og det med god grunn i den forstand at innholdet i Mohammads budsskap er i hovedsak det samme som man finner i GT. Islams fundament er en lidenskapelig forkynnelse av monoteismen, troen på den ene Gud, troen på en dommedag (et rettferdig oppgjør) og en grunnleggende sosialetikk (ta vare på de fattige, rettferdige ordninger i samfunnet).

I det store perspektivet er muslimene, jødene og de kristne alle Abrahams barn og alle hevder de å representere den sanne arven fra Abraham. Jødedom, kristendom og islam er sterkt beslektede religioner med mye fellesarv. Det bør gi et godt utgangspunkt for dialog.


Punkt 2
Her viser jeg til Ivar Kvistums innlegg som jeg slutter med til.

Punkt 3
At Jesus i følge Apostelgjerningene en avgjørende betydning for menneskers frelse, innebærer ikke at andre religioner nødvendigvis er ugyldige eller at alt i andre religioner er uten verdi.
Religioner definerer ulike livsproblem og stiller ulike spørsmål. Hva ”frelse” er avhenger av hva det grunnleggende livsproblemet er.

Tanken om Jesu universalitet definerer også et grunnleggende problem i kristendommen. Hva med de som ikke fikk høre budskapet, de som ikke fikk muligheten, hvis man definerer frelsesbetingelsen til det å høre evangeliet og respondere i tro. Jamfør tråden i forumet som handler om dette.


Punkt 4
Du sier videre at Koranen inneholder jødehat, og henviser til sure2,159.
Det er riktig at islam innholder store spenninger i seg når det gjelder forholdet til jøder/jødedom og til dels også når det gjelder forholdet til kristendom.

De ulike koran-tekster reflekterer ulike religionspolitiske situasjoner. Man pleier særlig å skille mellom tekster fra den første perioden i Mekka og den senere perioden i Medina. I mekka-perioden finner vi mange positive utsagn om bokfolkene (jødene og de kristne). Disse reflekterer det mer positive forholdet som var på denne tiden. I medinaperioden ble jødene opplevd som mektige konkurrenter til det første muslimske samfunnet i Median. Tekstene fra denne tiden bærer prega ev det.

I sure 5 (47 og 51-53) står det: ”Måtte evangeliets folk dømme ved det Gud deri har åpenbart… Hver og en har gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men han ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om”
Så langt kan Koranen også gå i å tenke harmoni mellom Abrahams barn!

Heller ikke alle tekster i GT er like greie med tanke på en etnisk likeverdighet. For eksempel i Josvas bok utfoldes en helligkrigs-tenkning mange av oss ikke vil ha noe med å gjøre. For den kristne vil det være mulig å sette slike tekster ut av kraft ved å gi NT overordnet normativitet.

Den kristne tradisjonen går på ingen måte fri når det gjelder antisemittisme. Dessverre fins også problematiske tekster i NT, kanskje særlig i Johannes evangeliet. Disse tekstene speiler nettopp en drastisk religionspolitisk situasjon på 80- tallet i det jødiske samfunn. På denne tiden skiller kristendom og jødedom definitivt lag og de kristen ble utdrevet av synagogene. Denne indre jødiske polemikken vi leser i evangeliene er blitt misbruk i tradisjonen.

En god gjennomgang av flere av tekstene i Koranen kan en finne i følgende artikkel på nettet.
Oddbjørn Leirvik: Er islam ein valdeleg religion?
Religion og livssyn nr 4 2002
http://www.religion.no/tidskrift/bladart/islamogvold402.html


Til slutt.
For de som ikke kjenner meg. Jeg er ex- O3B’er og for tiden ikke medlem av noen menighet, men det går nok i retning av å vende tilbake til Den norske kirke som jeg inntil 1995 var medlem av.

Jeg er teolog og underviser i KRL-faget ved lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo.
Jeg er også redaktør av http://www.krlnett.no/ nettstedet for KRL-fagets nasjonale nettverk.

Mvh Åge Schanke

_________________
Å.J.S.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Åge Schanke



Registrert: 10.04.2006
Innlegg: 36
Bosted: Vinterbro

InnleggSkrevet: on. april 26, 2006 18:53    Emne: Svar med sitat
En svært verdifull bok som belyser forholdet mellom islam og kristendom er Oddbjørn Leirviks bok "Islam og kristendom konflikt eller dialog." I Morgenbladet 03.01.06 anmeldes den av Hadia Tajik:

”I sin sjette bok, Islam og kristendom – konflikt eller dialog?, utforsker Oddbjørn Leirvik rommet mellom islam og kristendommen. Boken er i hovedsak tredelt: Han begynner med historiske fakta og slutter med det politiske rommet kristne, muslimer og andre møtes i. Men det er i den midterste delen, under tittelen "Trusdialog", at bokens intensjon og Leirviks stemme kommer tydeligst frem. Gjennom analyser av skriftene, profetene, og forholdet mellom Gud og mennesket, speiler han i dette kapitlet "våre" og "de andres" trosforståelser.
Den retoriske undertittelen – "konflikt eller dialog?" – svarer han selv på i sin tilnærming. Han gir av sine kunnskaper og sitt ståsted som kristen teolog, men unngår entydige svar på islamske spørsmål, og spiller heller ballen videre til muslimene: "Trugar det Koranens integritet som Guds Ord om ein meiner at Koranen speglar ein samtale mellom Gud og Muhammad? Det spørsmålet må muslimar sjølve finne svar på, innanfor sitt trusfellesskap."
For enkelte kan denne tilnærmingen fremstå som unnvikende. For andre kan det være det nødvendige pusterommet som skal til for å tore eller ville redegjøre for sitt eget religiøse ståsted.”

Les mer på denne adressen:
http://folk.uio.no/leirvik/tekster/TajikBokmeldingMB.doc
_________________
Å.J.S.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden // Dialog Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT
Side 1 av 1

 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger

alexisBlue v1.2 // Theme Created By: Andrew Charron // Icons in Part By: Travis Carden
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no