Statskirkearroganse

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden // Kirke og samfunn
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: sø. april 09, 2006 15:26    Emne: Statskirkearroganse Svar med sitat
Sjelden har vel den statskirkelige, majoritetsarrogansen kommet tydeligere til uttrykk enn gjennom uttalelsene fra Bærum-prost Liv Rosmer Fisknes i forbindelse med den omdiskuterte senterpresten ved Sandvika Storsenter.

Senteret møtte et skred av reaksjoner da de lot en homokonservativ pastor fra Misjonsforbundet få slippe til som åndelig kundekontakt. Og i den forbindelse ytret prosten:

Sitat:
Jeg vet ikke hva Misjonskirken står for, eller hva en pastor i denne kirken har av bakgrunn. Jeg er engstelig for om folk vet hva slags kirkesamfunn de henvender seg til når de tar kontakt med pastoren. Det er ikke tydelig hva han representerer. Det er merkelig at Sandvika Storsenter velger en pastor fra en bitte liten menighet, og ikke en ordentlig prest fra statskirken hvor det store flertallet av storsenterets kunder er medlemmer


Uansett om man mener det ene eller andre om homofili i kirka, det er vanskelig å tro at Fisknes virkelig mener det hun sier. Skal vi følge resonnementet ut, er verken Billy Graham, Martin Luther King jr. eller pave Benedikt å anse som "ordentlige prester".

Det må man nemlig motta lønn over det norske statsbudsjettet for å gjøre seg kvalifisert til.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
siusprpaoerlt



Registrert: 09.04.2006
Innlegg: 29
Bosted: Raufoss

InnleggSkrevet: sø. april 09, 2006 19:25    Emne: Svar med sitat
Ivar
I denne forbindelse kan vi jo se hva Statskirken lærer: (kopiert på nettet)

Den Norske Kirkes bekjennelsesskrifter:
"Vi fordømmer gjendøperne..."
De fleste lutheranere har trolig aldri lest sine egne bekjennelsesskrifter, for mange overraskes når de får høre at den offisielle lære i Statskirken er at de fordømmer gjendøperne - dvs. dem som praktiserer troendes dåp også av kristne som er spedbarnsdøpt.
Noen reagerer på dette med å si at det ikke er så farlig hva som står i bekjennelsesskriftene. Det som er viktig er hvordan man opptrer i forhold til hverandre. Men skal en kirke tas på alvor, må man forholde seg til deres lære. Dersom læren ikke praktiseres av kirkens egne folk, er det et problem for kirken selv, men enhver som ønsker å sette seg inn i hva kirken står for og lærer må ta bekjennelsesskriftene på alvor. Så hva er det som står i bekjennelsesskriftene?
"FORDØM IKKE!"
Under overskriften "De viktigste trosartiklene" står det hele fem ganger at man fordømmer gjendøperne [1]. Det er et tankekors er at statskirken mange ganger i sine bekjennelsesskrifter gjentar at man fordømmer andre troende. Kirken fordømmer oss på grunn av vår dåpspraksis. Bibelen sier også noe om dem som fordømmer: "Døm ikke, så skal dere slett ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal der ikke bli fordømt." Luk 6 37. Videre står det i Romerbrevet 8:1 "Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Man må være klar over at uttrykket "fordømme" er et meget sterkt uttrykk. Det er ikke bare å ta avstand fra, eller uttrykke uenighet med. Uttrykket "å fordømme" er knyttet til en persons evige salighet.
FORTIDENS SPRÅK
Biskop Olav Skjevesland i Agder bispedømme sier i en kommentar til Frihet at språket i trosartiklene har blitt til i en tid med skarpe konflikter med gjendøperne. "Man anså at rett dåpslære var så viktig at man tok i bruk et slikt språk. Det er et kirkelig språk som ikke ville bli brukt i dagens økumeniske klima. Dette språket er på en måte gått ut på dato. I samtalene mellom Den Romersk Katolske Kirke og de lutherske kirkene har tilsvarende fordømmelsesformuleringer blitt erklært døde og maktesløse. Da disse skriftene ble til ønsket man å ta den sterkeste avstand fra en lære som er ubibelsk."
PROBLEMATISK
Enkelte andre frikirkelige som Frihet har vært i kontakt med opplever dette ikke fult så enkelt. "Inntil kirken selv erklærer at man ikke fordømmer andre troende, så vil det stå der som kirkens lære. Man kan ikke unnskylde seg med at dette er fortidens språk, når man faktisk benytter disse skriftene som læregrunnlag for kirken i dag," sier en av disse "fordømte gjendøperne" til Frihet. "Det ville vært viktig både for kirken selv og i forhold til døperkirkene at man tok avstand fra en slik omtale av andre kristne. Det holder ikke å henvise til at språkbruken er gammeldags, man må ta avstand fra innholdet. Når man ikke vil gjøre det avslører dette også holdninger som burde vekke "gjendøpere" over hele verden. Spørsmålet blir om man kan ha noen form for samarbeid med kirker som har inkludert fordømmelse av andre i sitt læregrunnlag," sier en menighetsleder som ikke ønsker navnet på trykk.
DÅPEN VIRKER TIL FRELSE ?
Dåpen har i mange hundre år utgjort et skarpt skille mellom kristne over hele verden. Bekjennelsesskriftene til Den Norske Kirke sier: "Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir evig salighet til alle som tror. Dette er Guds ord og løfte." [2]
Om dette virkelig er Guds ord og løfte er det stor diskusjon om. Fra døperkirkene blir det hevdet at dåpen på ingen måte gir evig salighet til den som tror - det er ikke dåpen som gir evig salighet, men Jesus Kristus. En forutsetning for dåpen er dessuten troen, det er derfor ikke likegyldig om den som blir døpt har mottatt troen på den treenige Gud eller ikke. Guds ord og løfte er at "så mange som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn," (Joh 1:12). "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst," (Rom 10:9). "Så kommer da troen av det en hører og det en hører kommer ved Guds ord," (Rom 10:17). Videre ser vi hvordan dem som fant frelsen gjennom troen, også lot seg døpe, Ap.gj. 241f, 8:37-38, 10:44-48, 16:31-34, 18:8 m.fl.
LÆREREVISJON
Når man fra Statskirkelig hold har behov for å nedtone språkbruken i sitt eget læregrunnlag, ville det vært naturlig å tenke seg at hele grunnlaget burde bli revidert. Det finnes nemlig mer i disse bekjennelsesskriftene som den menige lutheraner ville oppfatte problematisk dersom man var klar over hva som stod der. Det at språket i bekjennelsesskriftene i dag oppleves som "ikke dekkende" for hva man egentlig står for som kirke er også med å understreke hvor viktig det er å kun ha Bibelen som eneste rettesnor for liv, lære og praksis. Dersom dette hadde vært kirkens eneste læregrunnlag, hadde man sluppet disse ubehagelige og unødvendige formuleringene i bekjennelsesskriftene.
FOTNOTER:
1. Fra boken: Den Norske Kirkes bekjennelsesskrifter, Lunde Forlag, 1972
Avsnitt V. "Om det kirkelige embete" side 47
Avsnitt IX. "Om dåpen" side 49
Avsnitt XII. "Om boten" side 51
Avsnitt XVI. "Om de borgerlige ting" side 53
Avsnitt XVII. "Om Kristi gjenkomst til dom" side 54
2. Den Norske Kirkes Bekjennelsesskrifter, Lunde Forlag, 1972
Luthers lille katekisme, Dåpssakramentet, punkt 3, side 131

Odd Elvesveen
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: sø. april 09, 2006 19:47    Emne: Svar med sitat
Sant, Odd

DNKs grunnlagsdokumenter burde gjøres til gjenstand for større (selv)ransakelse.

Men selvtilfredsheten kommer gjerne i veien.

Jeg husker godt da daværende kirkestatsråd Valgerd Svarstad Haugland tok til orde for at UTELUKKENDE statskirkens medlemmer skulle få delta i en eventuell folkeavstemning om kirkens forhold til staten. Andre - frikirkelige, humanetikere, muslimer etc - hadde jo ikke noe med å bestemme KIRKENS INDRE ANLIGGENDER.

Hun trengte å bli påminnet av kompetente Rolf Reikvam at statskirkeordningen ikke først og fremst handler om kirken, men om staten.

Også i baptistsammenheng har jo denne misforståelsen gjort seg gjeldende. Det var da ikke så lenge siden at Lars Rise gikk imot et resolusjonsforslag om statskirkespørsmålet på et DNB-landsmøte, fordi han mente det var utidig å blande seg opp i andre kirkesamfunns indre anliggender. Etter hva jeg husker, valgte forsamlingen å føye KrF-politikeren fra Oslo.

Og vi hører stadig at toneangivende frikirkelige adopterer "kristent land"-retorikken, mens de slår ring rundt kristne formålsparagrafer i skoler og barnehager.

Jeg skulle ønske at man tenkte og argumenterte klarere og mer prinsipielt.

Mvh
Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Isopstilk



Registrert: 09.04.2006
Innlegg: 6
Bosted: Hordaland

InnleggSkrevet: ma. april 10, 2006 12:22    Emne: Korleis kan DNK ha to motstridande lærdommar? Svar med sitat
Det er ikkje ei ukjend sak at Bibelen ser på homfili for synd. Det burde alle som leser i Bibelen klara å lesa og forstå. DNK har jo i dag ein lærdom som seier homofili er greit og den andre lærdomen som er den rette seier homofili er synd.
Det ser ut som at DNK står for fall. Då tenker eg på det som stend skrive i Matt 12:25f
25 Men Jesus visste kva dei tenkte, og sa til dei: Kvart rike som ligg i strid med seg sjølv, vert lagt i øyde, og ingen by og ikkje nokon heim som ligg i strid med seg sjølv, vert ståande.
26 Dersom no Satan driv Satan ut, då er han komen i strid med seg sjølv. Korleis kan då riket hans verta ståande?
Den eine læra seier:"Me går i mot Gud", den andre læra seier:"Gud som er syndfri har rett til å påpeika det som er synd".

Ein prest er meint som ein lærar.
Gud har nok aldri meint at ein ekte lærar skal koma med vranglæra.
Jak 3:1f
1 Mine brør! Ikkje mange av dykk må verta lærarar! For de veit at vi skal få så mykje strengare dom.
2 Og vi snåvar alle i så mangt. Den som ikkje snåvar i tale, er ein fullkomen mann, i stand til å tøyma heile lekamen.
Jak 4:1-5
1 Kvar kjem all ufreden frå, og kvar kjem all striden mellom dykk frå? Er det ikkje frå lystene, som fører krig i lemene dykkar?
2 De lystar, men har ikkje. De slår i hel og misunner, og kan ikkje få. De ligg i strid og ufred. De har ikkje, fordi de ikkje bed.
3 De bed, og får ikkje, fordi de bed ille, for å sløsa det bort i lystene dykkar.
4 Kor trulause de er! Veit de ikkje at venskap med verda er fiendskap mot Gud? Den som vil vera ven med verda, vert Guds fiende.
5 Eller meiner de at det er tomme ord når Skrifta seier: Med brennhug trår han etter den ånd han lét bu i oss.
_________________
1M 49:10
10 Kongespir skal ikkje vika frå Juda, ikkje herskarstav frå føtene hans, til dess fredsfyrsten kjem, og folka lyder han.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
pemil



Registrert: 06.04.2006
Innlegg: 51
Bosted: Lillesand

InnleggSkrevet: ma. april 10, 2006 15:31    Emne: Arrogansens synd sitter fast Svar med sitat
Arroganse kan aldri være noe annet enn et problem, som må avvises - først og fremst hos oss selv.
Men her har vi fått statskirke-systemets kirkesamfunn i fokus, som stadig gir oss vann på mølla når det gjelder statskirkekritikk og kirkekritikk.

Akkurat det med Augustana-fordømmelsen er ikke bare en slags vennlig fordømmelse av læresetninger eller praksis - men en legitimering av dødsstraff og landsforvisning av utallige mennesker i det reformatoriske århundret - nærmere 100 000 anabaptister, er et estimat.

Det er denne historien som fortsatt henger med og som både katolske og andre statsstøttede rettinger trenger å ta inn over seg, skal en kunne møte dagens utfordringer, når det gjelder dialog og åpenhet i møte med andre religioner og trosretninger.

Lars Rises Kr.F.-politiske utspill i LM er et godt eksempel på hvor lett en minoritet som norske baptister kan la seg feie av banen når det gjelder statskirkekritikk, og heller logre med halen og godta statskirkesystemet uansett - for lettere å bli godtatt selv. Men norske baptister har alltid hevdet at statskirkesystemet er i klar konflikt med prinsippet om religionsfrihet. Det er på tross av dette at det fortsatt eksisterer en levende folkekirkelighet med grunnlag i samtlige kirkesamfunn, ikke bare innen den lutherske konfesjonen, som siden 1948 så feilaktig har blitt betegnet som "den norske kirke". Norsk kristenliv er langt mer fargerikt enn som så - og mer blir det.


Et eksempel på lokal statskirke-fordom mot andre deler av kristenheten dukket opp i Grimstad Adressetidene her om dagen, der kristne (baptisters) påskefeiring i Burma ble beskrevet livlig - og det ble sagt at de foretok barnedåp i påsketiden, for å markere Jesu oppstandelse. Da jeg dristet meg til å stille spørsmål til forfatteren om dette virkelig kunne stemme - at kirkespalten i GA kunne fortelle en slik historie om burmesiske baptister - ble det svart unnvikende at det burde kunne gå an, siden hun ikke hadde nevnt at de faktisk var baptister.
Det er med andre ord litt pinlig i enkelte statskirkelokale miljøer å måtte innrømme at der også finnes noe annet enn lutherdom, som er helt legitime og vitale uttrykk for den kristne tro. Jeg stilte ikke noe krav om rettelse - men sa bare at jeg trodde Grimstads befolkning satte pris på et så fargerikt og sterkt innslag i det lokale kristenlivet som det de burmesiske baptister i Grimstad representerer, og at jeg ikke ser noen god grunn til at det skal stikkes under stol.

I det daglige har vi nemlig et godt samvirke med tanke på integrering, der det er kurant å være medlemmer i Lillesand Baptistmenighet og samtidig pleie et godt og tett forhold til lokale IMI og andre kristne miljøer. I dette dagsaktuelle perspektivet er det ikke baptister som er "fordømt" - men heller dette Augustanagufset fra en fjerne kirkehistorisk vinter, som fortsatt henger til en viss grad igjen. Men det begynner vel snart å bli litt pinlig - selv for Augustana-elskerne ?
mvh
pm
_________________
Den kristne kirke er et personlig trosfellesskap med et budskap av universell betydning. Den er selvstendig i forhold til politiske myndigheter.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  
Til toppen!
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ti. april 11, 2006 18:35    Emne: Svar med sitat
Men det er jo, Peder Martin, et interessant - dog så hypotetisk - spørsmål om norsk kristenliv blir rikere og mer mangfoldig uten statskirkeordningen enn med.

Jeg tenker ikke først og fremst på at statskirkesystemet finansierer ganske mye av moroa, men på at dagens frikirkelighet blir trangere og trangere - i det minste sett fra denne plass.

Samtidig er det en fortvilende og smertefull erfaring for LiBERALISERTE frikirkefolk å se at de statskirkeprestene og -miljøene man føler seg mest i slekt med hva angår slikt som etikk, bibelsyn og teologi, også er dem som i størst grad framholder statskirkesystemet med tilhørende arroganse.

Prost Fisknes er et godt eksempel på det, er jeg redd.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ti. april 11, 2006 18:37    Emne: Svar med sitat
Og en ting til, til vår anonyme venn denne gangen:

Sitat:
Det er ikkje ei ukjend sak at Bibelen ser på homfili for synd. Det burde alle som leser i Bibelen klara å lesa og forstå.


Så ubegrunnet påståelig og kjekk får man ikke lov til å være i dette forumet hvis man samtidig vil være anonym. Men nå har du fått mange nok påminninger.

Ivar
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
pemil



Registrert: 06.04.2006
Innlegg: 51
Bosted: Lillesand

InnleggSkrevet: ti. april 11, 2006 20:00    Emne: Statskirkeordningens stengte dør - og vår. Svar med sitat
Statskirkeordningen representerer en stengt dør for ikke-lutherske kristne.
At det går an å finne et mangfold inne luthersk kristendom, har jeg aldri sett bort fra. Jeg har et nært forhold til luthersk kristendom både her hjemme og i andre land.

Statskirkesordningen er derimot på vei ut i løpet av de neste tiår, etter det vi har sett av forspostfektninger, kanskje i 2014.

Den må erstattes av andre ordninger som stiller alle kirkesamfunn og religioner likt i forhold til staten, og sikrer at folk kan med en viss skattelempe kan støtte det kirkesamfunn en tilhører. Det er bare siden 1969 at vi begynte å behandle andre konfesjoiner mer rimelig, i det skattøret for allmenn luthersk kirkeskatt kunne tilbakeføres til de respketive menigheter.

Ellers finnes det også andre muligheter for å legge forhold til rette for det vi kan kalle frivillighetens-Norge, hvor eksempelvis innsats blant barn og unge skjer også i kristen regi.

Statskirkeordningen negative virkning både på lutherdommen (bl.a.problemet med å ha en privilegert rolle som statsbærende religion) og andre konfesjoner er ikke kartlagt, men historikere har vært innom hvordan den påtvungne embedskirken fungerte for folk flest. Vi kjenner til hvordan kvekerne ble uglesett såpass, at de valgte emigrasjon i 1824. Vi kjenner til hvordan Hans Nielsen Hauge etterhvert ble tvunget til taushet før 1814, og vi kjenner til en langsiktig diskriminering av såkalte dissentere, da de til slutt rundt 1850 fikk en viss rett til å eksistere åpenlyst i statskirkelandet.
Ensrettingsinstitusjonen har vært statskirkesystemet, og det er ingen grunn til ikke å tro at med en ordning med full paritet i forhold tyil staten, vil vi oppnå en langt mer vital og oppegående kristenhet. Kall det gjerne hypotetisk, men den som lever - får se.

La gjerne de såkalte "trange" teste ut vitaliteten i sin egen tranghet, det er jeg ikke særlig engstelig for. Denslags begrenser nærmest seg selv... se bare på dette selvjusterende bråket i Bergen.

Det er langt mer forstemmende at folk som kjenner evangeliet, likevel hiver seg på denne gamle redningsplanken av et statskirkesystem, for liksom å sikre en fortsatt tilgang til folk flest. Når de først priser denne lutherske folkekirkeligheten, bør den bli tatt på alvor og testet ut i praksis - gitt ansvar. Det er også vår oppgave som frikirker - våre "menighetsbarn" er tallrike siden 1860 og bare et fåtall av dem er døpt - av en eller annen merkelig grunn. Vi har ikke vannmangel, men dette sektstemplet vårt har kanskje gjort oss så innsnevra at vi ikke en gang får fram evangeliets levende vann til våre nærmeste ?

Opplyste frikirkelige kunne kanskje likevel- til tross for våre/sine nederlag - gi en hjelpende hånd ved selv å vise at de vil praktisere sitt klare prinsipp om fri kirke i en fri stat, der vi selvsagt har en rekke felles (dvs. stat og kirke)interesseområder som gjelder å komme menneskelige behov i møte og bygge menneskelige verdier.

Arrogansens synd er dette at vi stenger dører for hverandre. Statskirkeordningen er et eksempel på en slik stengt dør, som nok gir privilegier til en konfesjon - men har i prinsippet avvist alt annet som fremmed, og frikirkene er også en stengt dør, dersom vi opptrer like arrogant sekterisk.
Det er grunnen til at biskop Eivind Berggrav lanserte "Den norske kirke" som statskirkenavn, og det er grunnen til at lokal statskirkemenighet eksempelvis i Grimstad snakker om seg selv som Grimstad menighet. Andre finnes liksom ikke. Da er det ikke så uventet at reaksjonen fører til to stengte dører.

Redningen ligger i evangeliet - som er vårt felles utgangspunkt og mål - og dermed burde det også danne grunnlag for samvirke - her og nå.
mvh
pm
_________________
Den kristne kirke er et personlig trosfellesskap med et budskap av universell betydning. Den er selvstendig i forhold til politiske myndigheter.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
IvarKvistum
Site Admin


Registrert: 05.04.2006
Innlegg: 154
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ti. april 11, 2006 20:27    Emne: Svar med sitat
Hehe, du har noen gode poenger her. Skulle vi snakket bokseterminologi, vil jeg si at du får inn et par slag mot meg.

Dette:

Sitat:
Det er langt mer forstemmende at folk som kjenner evangeliet, likevel hiver seg på denne gamle redningsplanken av et statskirkesystem, for liksom å sikre en fortsatt tilgang til folk flest.


Og dette:

Sitat:
Opplyste frikirkelige kunne kanskje likevel- til tross for våre/sine nederlag - gi en hjelpende hånd ved selv å vise at de vil praktisere sitt klare prinsipp om fri kirke i en fri stat,


Jada, jeg vakler og er nede for telling. Og det er klart det er med høyst blandede følelser at jeg selv nærmer meg det statskirkelige systemet. Det kan til og med hende at jeg snur i døra - blant annet av de årsakene vi snakker om her. Vi får se.

Men så snakker du om noe annet, som er interessant:

Sitat:
Det er også vår oppgave som frikirker - våre "menighetsbarn" er tallrike siden 1860 og bare et fåtall av dem er døpt - av en eller annen merkelig grunn. Vi har ikke vannmangel, men dette sektstemplet vårt har kanskje gjort oss så innsnevra at vi ikke en gang får fram evangeliets levende vann til våre nærmeste ?


Her opplever jeg at du formulerer både stats- og frikirkelighetens ALLER STØRSTE PROBLEM - og som jeg hører svært få ansvarlige innsiderøster snakke høyt om. MAN MISTER NÆR HELE GENERASJONER!

Dette er et tema som burde interessere alle jeg til nå har invitert til å delta i dette forumet. Hvorfor klarer ikke menighetene å beholde sine barn?

Skal vi starte en egen tråd om det?


Mvh.
Ivar

[/quote]
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
pemil



Registrert: 06.04.2006
Innlegg: 51
Bosted: Lillesand

InnleggSkrevet: ma. april 24, 2006 12:05    Emne: Tapt ? Svar med sitat
I positiv selvkritikk har jeg snakket om det som er gått tapt... mens kilden til denne interessen er egentlig Guds pågående og sterke leiteaksjon, som har sitt motstykke i vårt menneskelige rop etter Gud.

Det å drive kristent arbeid eller leve ut vårt potensiale som kristen menighet er ingen form for manipulasjon av medmennesker - aller minst av barna og de unge, men en ekte mulighet for å bli kjent med den virkelighet - som vi selv hver enkelte har rett til å bli kjent med.

Det er vår rett til å svare ja eller nei... men da må vi kjenne til hva vi tar stilling til, og nettopp av den grunn er det et krav til oss, om at vi så ekte og klart som mulig formidler livgivende vann og livgivende brød, som den enkelte må selv fordøye og gjøre til sitt eget.

Vi er selvsagt ikke ved veis ende ved å se på en svak statistikk, like lite som slutten på den fortapte sønns historie er den svinesti der ethvert svin er salig i sin grisetro - men kanskje kan vi gjøre historien litt kjekkere ved at alle ble i faderhuset - eller oppdagde at denne verden er Guds verden, og at selv den minste menighet har himmelske og universdelle vyer, som ingen skal ta fra oss, og som aldri er et tap av verken frihet eller livsrikdom.
Kanskje kan alle våre nye norske venner fra fjerne land med levende kristentro få oss til å gjenoppdage evangeliet - det som nesten er gått tapt etter å ha blitt redusert til et statlig religionsvesen eller til et foraktet sektvesen ?
mvh
pm
_________________
Den kristne kirke er et personlig trosfellesskap med et budskap av universell betydning. Den er selvstendig i forhold til politiske myndigheter.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden // Kirke og samfunn Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT
Side 1 av 1

 
Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger

alexisBlue v1.2 // Theme Created By: Andrew Charron // Icons in Part By: Travis Carden
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no